Muligheter fordeler og ulemper med nettbrett i undervisning

Da har jeg for meg selv prøvd å finne fram til gode argumenter både for og imot bruk av nettbrett i undervisning på egen skole. Det er etter hvert ganske lett å finne argumenter i begge retninger, men jeg har sortert tankene mine i tankekartet over.  Under hvert punkt har jeg prøvd å argumentere så saklig som mulig. Du vil nok se at jeg heller mot en side mer enn den andre, men allikevel  er det de praktiske behovene i kommunen som mest sannsynlig kommer til å bestemme utviklinga videre.Gi gjerne tilbakemelding på om jeg er helt på jordet.

Nettbrett i skolen

http://media.idownloadblog.com/wp-content/uploads/2013/02/iPad-ad-Alive-education-001.jpg

1

 

https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgG2YeqMfnVux_WAHZ2vocsYo2V9mr24nQvJitR-9TnMt23WpZXo5R6CREoExlUt43_fuHjL8uovX1v_sG2inpHd0Y1DKnf-w5DhQmuYBgE8F8g4Gmm2VobMXDzbDzqxqSg6bgovlpzado/s1600/positivity.jpg

Fordeler og muligheter

1.1 Rask oppstartstid

Kanskje den største fordelen med nettbrett er at de fra dvaletilstand er til klar for bruk på nett på mindre enn 20 sekunder. Da er man fullt ut istand til å kunne surfe på internett. Det vil si at da kan du  søke etter informasjon, man kan da streame tv program, screencasts, eller filmer til bruk i undervisninga og så videre. Min erfaring er at det er relativt sett lite bugs på disse brettene, og sammenlignet med PC, vil man spare mye tid bare i oppstarten av aktiviteter som krever tilgang til digitale medier.

1.2 Intuitivt

For de aller fleste elevene, så er nettbrett noe de jobber mye med på egenhånd. Smarttelefoner, og nettbrett er  ikke noe fremmed for disse brukerne. En av grunnene til at de har blitt så populære er nettopp at de er så lette å bruke. Programmene, ikonene, og applikasjonen krever svært liten introduksjon.

1.3 Lett å differensiere

For de fleste nettbrettene finnes utallelige applikasjoner som gir muligheter for differansiering innen de fleste emnene som finnes i skolen. Matematikk, teknologi, fysikk mm. har gode applikasjoner som i seg selv gir utfordringer på mange ulike nivåer.

1.4 muligheter for airplay

Innen Ipads, finnes muligheter for noe som heter airplay. Dette gjøres igjennom apple tv, en liten boks som tillater at du sender innhold fra nettbrettet ditt igjennom ITV til f.eks. en projektor. Her finnes muligheter for at elever viser deler av sine tekster, funn fra nettet, filmer mm. fra brettet sitt til skjerm. Her finnes muligheter for mye god feedback, og samtale. Her er muligheter som nesten ikke i det heletatt er tatt inn i skolen.  

1.5 trådløs tastatur og mus

I forhold til  ha en fullverdig PC, så må man ha ekstern tastatur, og mus for  kunne bruke regneark, og office dokumenter/skriveprogram. Disse opereres via bluetooth, og koster ikke spesielt mye. Noen vil nok argumentere med at skjermene på Ipad, og samsung Galaxy,blir for små, men til småskriving, notater mm. fungerer det greit. Utviklingen er allikevel at det kommer skjermer som er så store, at du får fullverdige PC- lsninger i et nettbrett. Her vises Fox News sin newsdesk med 55" touchskjermer... 

1.6 Nettbaserte program

For bruk til skriving, regneark, poverpoint mm. finnes svært gode ressurser på nett. For eksempel google docks/disk. Alle dokumentene som lages i disse ressursene er direkte overførbare til microsoft office sine dokumenter, og kan brukes på brett og PC om hverandre.

  1.7 like interaktiv som iat

Det fins en del litteratur som understreker bruken av interaktive tavler som et positivt tillegg til undervisningsopplegg. Nettbrett har muligheter for mye av den samme aktiviteten som brukes for eksempel smart notebook. Elever kan flytte rundt på, ha den taktile følelsen /interaksjon med brettene sine som ved bruk av IAT.

1.8 Kamerafunksjon

De fleste nye nettbrett, og mobiltelefoner har minst ett kamera. Her ligger muligheter for foto, film, stop motion redigering. Det finnes gode applikasjon (apps)som gir gode muligheter for redigering av foto, og video. Det vil si at  elever kan ta bilder, redigere direkte for så sende til lærer via mail til utskrift. Det samme gjelder video. Elever kan ta video med brettene sine, redigere direkte på brettene via applikasjoner, for så spille sine bilder på storskjerm via airplay(apple TV)

1.9 Relativt rimelig

Nettbrett er en relativt sett en billig investering. En lærebok i  f.eks matematikk koster over 650 kroner. For prisen av i overkant av 3 lærebøker har man et nettbrett med tastatur og trådløs mus. Jeg ser selvfølgelig at det blir en større investering i starten, men i forhold til å kjøpe inn nye datamaskiner, oppgradere datarom mm. så blir investeringene små.

1.10 Spesialundervisning

Nettbrett som foreksempel Ipad har store mengder pedagogiske app'er som gir muligheter for å deffrensiere mye. For barneskolen finnes leseprogram, matteprogram,  glosetreningsprogram, naturfagprogram som viser solsystemet,  osv. Hvordan skal elever forstå kart, bruk google maps, og du kan se landet ditt, landsdelen, byen, huset ditt eller gata di. Mulighetene er mange, og fra barneskole til høyskolenivå finnes ressurser som kan gi et større innblikk ei ulike emner. Også Statped ser muligheter for differansiering i skolen og har gitt ut en artikkel der de anbefaler flere verktøy for bruk med elever med autisme og\eller funksjonshemming.

http://www.statped.no/Regioner/Statped-Nord/Statped-Nord/Nyheter/Lesebrett-spesialpedagogisk-verktoy/

1.11 Musikk

Teknologier som tok opp stemmer eller spor, har vært dyre, men de finnes nå som gratis ressurser på nett. Her kan jeg nevne AUDACITY, som er et program du kan spille inn flere spor, og på dette viset være kreative i forhold til musikkfaget. Ressurser for hvordan du skal spille instrumenter ligger tilgjengelige, og ut i fra det jeg har forstått så har de i stor grad blitt svært gode.

Bruken av Youtube til å lære å spille instrumenter, eller lære sanger gir få begrensninger i hva som kan læres.

Utviklingen er såpass stor at det har blitt satt igang forskningsforsøk på ntnu  her i landet for å se muligheter i de nye teknologiene, og se om bruk av Ipad i musikkundervisning kan øke læringsutbytte. http://www.ntnu.no/documents/5899746/8656135/H%C3%A5kon+Kvidal+forslag.pdf

1.12 Motivasjon

Som nevnt flere ganger ser mulighetene for nettbrett i skolen til å være mange. Men en av de tingene som det snakkes mindre om, som synes å være en effekt av å bruke barnas teknologi, er at skolen blir mer motiverende. Hvis det er sånn, som det argumenteres i forlaget propell sin blogg, så er det signal ingen seriøs pedagog kan overse. Hvis man er seriøs i arbeidet med å finne gode verktøy for å få læring til å skje, så er det på tide å legge nettbrett i samlingen av allerede mange gode teknikker og opplegg.

http://www.forlagetpropell.no/nettbrett-i-skolen-oker-barnas-motivasjon-og-laerelyst/

1.13 Generell bruk

Hvis man etter dette fremdeles lurer på hva et nettbrett skal brukes til, så har online.no laget en liste av mulige bruksområder for et nettbrett, som ikke nødvendigvis er knyttet direkte mot undervisning, men som jeg umiddelbart ser muligheter man må se mer på:

lese bøker, se film, videosamtaler, med mer. 

http://www.online.no/teknologi/nettbrettets_muligheter.jsp

1.14 Ikke fullverdig PC?

Det har en stund vært argumenter at nettbrett aldri kan overta enn fullverdig PC sin plass, men det er bare et spørsmål om tid før bærbare pcer også er nettbrett. Jeg legger med testen fra PCworld, der de tar for seg Surface pro 2. Dette mer for å understreke poenget om at nettbrett er framtida enn å drive reklame.

http://www.idg.no/pcworld/article278389.ece

2

Ulemper og begrensninger

2.1 Kostnad

Selv om investeringen av innkjøp er "relativt sett små", så er det allikevel en betydelig investering for skoler som allerede har en anstrengt økonomi. Man kan aldri rettferdiggjøre  å  kjøpe inn nettbrett som substitutt for bøker, heller ikke kan man kreve at elever skal investere selv for bruk i skolen j.fr. prinsippet om gratis skolegang.

2.2 Opplæring av lærere

Med all ny teknologi som skal tas i bruk i skolen ligger det en stor dørstokk i veien for mange lærere. Å få alle lærere til å se muligheter i de nye teknologier krever at skoler har mulighet til å oppdatere staben. Erfaringen min sier vel at det er en veldig treghet i dette systemet, og teknologier som er brukt i mange år av elevene finner sine veier inn i skolen veldig seint.

Opplæring koster, og for å lykkes med implementering av nettbrett på en stor skala må det sørges for at ressurser blir tilgjengelig.

 2.3 vedlikehold

Nå finnes det etter hvert en myriade av nettbrett, og litt avhengig av hvilke løsninger man velger seg er det arbeid i forhold til å vedlikeholde programvaren på brettene. Hvem skal da i så fall gjøre dette? Såfremt elevene ikke selv har egne brett, så vil det sette enormt press på skolenes ikt-ansvarlige.

2.4 ulike plattformer

Skal man innføre nettbrett i stor skala i skolen må man gjøre valg i forhold til hvilken, eller hvilke plattformer man velger. På en lokal skole her i byen har man valgt windows 8 brett, bare for å finne ut at teknologien er så ny at det blant annet ikke er laget systemer for nedlasting av mer enn 4 lisenser av program. Hva gjør man da når man trenger 40, eller hundre lisenser? Man må kunne se at teknologien er for ung å bruke i stor skala ennå.

2.5 upløyd mark

Selv om man da skulle se muligheter for bruk i undervisning, så er mye av denne teknologien såpass ny, slik at det ikke er råd å se om bruken av denne gir ønsket læringseffekt, eller om det i verste fall blir en hemsko for læring.

Det er for tiden mye forskningsarbeid rundt bruken av nettbrett bl.a. i Finland der man ser på muligheten for undervisning i småskolen helt uten skolebøker. Jeg ser ikke helt for meg at dette blir norm i norsk skole på minst et tiår, hvis det i det hele tatt blir sett på som ønskelig. Men det må sies at finnene er godt fornøyd med forsøkene så langt.

http://www.forskning.no/artikler/2013/september/368280

2.6 Rammebetingelser

Man kan diskutere fram og tilbake om hvor  bra, eller ikke bruken av nettbrett er. Realiteten er allikevel man ikke lever i et vakuum. Kommunens økonomi, også her i Namsos skyver en innføring av nettbrett på brei basis langt ut i tid. Ikke bare i forhold til innkjøp av brett, men også i forhold til opplæring av de som skal stå som spydspisser i opplæringen, lærerne.

Så var det egen arbeidsplass da. Jeg setter umåtelig pris på mine kollegaer, men jeg er ikke mer blåøyd  enn at jeg skjønner at innføringen av brett i alle fag vil få stor motstand. Ikke alle ønsker denne utviklinga velkommen, og man skal være forsiktig med å fryse ut  medarbeidere på grunn av teknologi. For det mange av disse er, er faglige bautaer som igjen vil være en enorm kilde til informasjon og pedagogiske knep.

så buddhistene fikk det kanskje til denne gangen og? Ikke spenn buen for stramt, da knekker den...

3 Kilder:

3.1 http://uclafacultyassociation.blogspot.no/2011_04_01_archive.html

See document(s): 2011_04_01_archive.html

3.2 http://zilla774.deviantart.com/art/under-the-weather-14796956

3.3 http://www.idownloadblog.com/2013/03/01/sales-of-ipad-mini-tops-ipad/

3.4 http://i1-news.softpedia-static.com/images/news2/Jon-Stewart-Has-a-Blast-Mocking-Fox-s-News-Desk-with-Giant-Screens-Video-390113-2.jpg?1381411224

3.5 http://www.forskning.no/artikler/2013/september/368280

3.6 http://www.ntnu.no/documents/5899746/8656135/H%C3%A5kon+Kvidal+forslag.pdf

3.7 http://www.forlagetpropell.no/nettbrett-i-skolen-oker-barnas-motivasjon-og-laerelyst/

3.8 http://www.online.no/teknologi/nettbrettets_muligheter.jsp

3.9 http://www.idg.no/pcworld/article278389.ece

Noen tanker om IKT-i klasserommet:Nettbrett

PC , med word og powerpoint har lenge vært skolens alibi for IKT satsing i kommunene, og på de fleste skoler er man fremdeles sikker på at IKT bare er en fase som snart er over hvis man bare venter lenge nok. Men, med nye teknologier kommer muligheter som elevene våre tar i bruk lenge før vi i skolen gjør det. Som eksempel her er både touch-telefoner og nettbrett. Det er på høy tid at skolen begynner å se muligheter i de nye teknologiene, særlig rundt dette med nettbrett i undervisning.

For å ta det første først: hvorfor brett? Her er det ikke tid for å snakke om sosiale arenaer som facebook o.l. selv om dette er viktig for elevene og kan ha sin plass i undervisningen, nei her er det på tide å se på hvilke muligheter brettet gir oss som lærere.

De fleste gangene jeg i dag booker datarom, er dette for at elevene mine skal ha mulighet til å finne informasjon på internett, om ett eller annet emne. Fra vi starter undervisninga, og har fått alle innenfor dørene, gått på datarommet, slått på PC’ene gått igjennom innloggingsprosedyrene og kommet inn på internett- er det gått minst 15 minutter. Nettbrett slår du på, så er du på nett, så enkelt er det. Leif Harboe refererer i boka si” grunnleggende digitale ferdigheter for lærere[1]" om Gjennestad Videregående skole som har valgt Ipad for sine elever, mye på grunn av lav vekt, stor brukervennlighet, og god batterikapasitet. Her trekkes fram at nettbrett dekker de aller fleste bruksområdene elevene har med bare få unntak. Dette tror jeg er gjeldende for grunnskoleelever også.

Hvis elevene i søk på internett  finner noe interessant, enten av bilder videoer, eller et de rett og slett jobber med en presentasjon der de trenger tilbakemelding, så har de fleste nett-brett en airplay(trådløs avspilling via f.eks ITV)funksjon. Elevene kan rett og slett trykke på et symbol for så vise på lerret det de holder på med. Klassen, eller arbeidsgruppene gir kommentarer og mulige løsninger eller forbedringer. Dette gjøres da uten ekstra ledninger, uten ekstra program, og byttene mellom dem som viser sitt på air-play enheten skjer umiddelbart.

Når man jobber med foto er det ikke lenger nødvendig for et klassesett med kamera, batteri og ledninger. Elever flest har i dag mobiltelefoner med kamera på. Her har teknologien kommet lang og enkelte brett har gode applikasjoner for fotoredigering.(til begynner-opplæring). Fordelen er at elevene kjenner teknologien, og programmene er svært brukervennlige. Igjen vil jeg ta fram airplaymulighetene. I stedet for å spørre hypotetisk etter husken fra et bilde de har sett osv. Kan elevene fort, og enkelt vise bilder, for så skape gode diskusjoner, eller faglige avklaringer.

I dag fins det en app for nesten alt. I kunst og handverk bygger vi broer(West point bridge designer[2]), som da gir en slags forståelse for hvordan geometriske former gir styrke i konstruksjoner. Dette blir brukt i forkant av vår store spaghettibrokonkurranse.  Resultatene der klassene har lekt seg mye med programmet, eller app’en, er merkbart bedre enn kun en teoretisk gjennomgang. Det skal sies at programmet West Point Bridge designer, også finnes som gratisprogram på nett for PC. Men da havner vi fort tilbake til den praktiske hverdagen vi lever med. Er datarommet ledig, innloggingstid, vandring i gangene med mer.

            Hvorfor er det ikke flere skoler som har brett til sine elever? I Namsos har vi ei dataavdeling som står for kommunens innkjøp av datautstyr. Her er det mange mennesker som, etter mitt syn, ikke har satt seg inn de faktiske behovene til de ulike skoleslagene. Ved forespørsler om nettbrett blir vi heller møtt med arroganse, og en urokkelig skepsis til alt som er Apple. Jeg skulle ønske en mer objektiv gjennomgang av reelle behov for å dekke det som vi skal igjennom ifølge læreplanen.      

Jeg kan godt fortsette å ramse opp sidevis med fordeler i favør nettbrett, men jeg har ikke tenkt å la dette innlegget være spikeren i kista for vanlige PC’er og Powerpoint – jeg liker de og…til sitt bruk Nei, dette er kun et tillegg-en “app “  som vil ta mye av presset fra datarom, og frustrasjon for ikke å få datarom når jeg trenger det . Jeg mener dette kommer til å blidgjøre mine kollegaer også som får innpass til PC’er når de trenger det. For å sitere Apple sin slogan(som da kanskje er passende her): It just works.

---

[1]Leif Harboe “Grunnleggende ferdigheter for Lærere” universitetsforlaget 2012 s.161

[2] http://bridgecontest.usma.edu/(01.09.2013)